Hvordan ville valget sett ut med valglovutvalgets forslag til valgordning?

Electoral system Stortinget Elections 2021 Valglovutvalget Valgordning

Denne posten undersøker hvordan resultatet av stortingsvalget 2021 ville vært om valglovutvalgets forslag vil valgordning hadde vært innført før valget.

Øyvind Bugge Solheim https://www.oyvindsolheim.com (C-REX - Center for Research on Extremism)https://www.sv.uio.no/c-rex/english/
2021-09-14

Valget i høst viste tydelig konsekvensene av to egenskaper ved den norske valgordningen. Den ene er sperregrensa på fire prosent som verken MDG eller Krf kom over. Dermed fikk partiene færre mandater på Stortinget enn de skulle hatt gitt andelen stemmer alene. Samtidig kom Pasientfokus inn på Stortinget med ett mandat på tross av et lite antall stemmer. Lista fikk færre enn 5000 stemmer totalt, noe som er mindre enn en sjettedel av stemmene som gikk til Demokratene (ca. 33 000) uten at partiet fikk representasjon. Hele seks partier fikk flere stemmer enn Pasientfokus uten å få noen representant (i tillegg til Demokratene gjaldt dette Partiet De Kristne, Pensjonistpartiet, Industri- og Næringspartiet, Partiet Sentrum og Helsepartiet). To faktorer spilte imidlertid inn for at Pasientfokus kunne vinne et mandat likevel. Det første er at lista har all sin oppslutning i ett valgdistrikt og det andre er at dette valgdistriktet er Finnmark, det mest overrepresenterte valgdistriktet (jeg har prøvd å vise utfordringene med dagens ordning her).

Valglovutvalget kom i 2020 med sin NOU Frie og hemmelige valg — Ny valglov. I NOUen foreslo utvalget flere endringer i dagens valglov. Utvalget var satt ned for å vurdere hvorvidt og hvordan endringen i fylkesinndeling skulle påvirke antall valgdistrikter, men vurderte også andre sider av valgordningen slik som sperregrensa og mandatfordelingsmetode (dvs. arealfaktor).

Utvalget(s flertall) kom med to forslag som er svært relevante for høstens valg. Det ene forslaget var å redusere sperregrensa til tre prosent. Det andre var å endre mandatfordelingsmetoden til en metode som sikret overrepresentasjon av små valgdistrikter, men som ikke ga noe valgdistrikt større innflytelse enn de andre. Metoden utvalget foreslo var å fordele de 150 direktemandatene etter innbyggertall og deretter gi ett utjevningsmandat til hvert valgdistrikt (se også mer her). For å sikre at ingen valgdistrikter fikk for få mandater foreslo utvalget å sette en minimumsgrense på fire mandater, dvs. tre direktemandater og ett utjevningsmandat. Denne ordningen ville gjort at Finnmark mista ett mandat og at Vestfold i mindre grad ble underrepresentert (pga. lite areal). Ellers er endringene små (se tabellen i slutten av dette dokumentet).

Dagens valgordning og utvalgets forslag

Valgresultatet og det hypotetiske valgresultat med modellen foreslått av valglovutvalget er trykket i tabellen under. Ikke overraskende er det noen forskjeller. Vi ser for det første at Arbeiderpartiet synes å tjene på omfordelingen av mandater mellom valgdistriktene. Partiet vinner altså flere direktemandater med denne ordningen enn de gjorde ved valget. Ser vi på Pasientfokus får ikke denne lista representasjon med ordningen til utvalget. Dette skyldes at Finnmark mister ett mandat (Pasientfokus sitt) og at lista dermed faller ut. Utvalgets forslag har også konsekvenser for de andre partiene. Dette skyldes at det er to nye partier som er med å kjempe om utjevningsmandater. På den ene siden leder dette til at Krf og MDG får doblet sine antall representanter til seks. På den andre siden taper alle partiene som har fått utjevningsmandater. Vi ser at dette rammer særlig Frp med tre færre mandater, men også SV og Rødt mister ett mandat hver.

Parti Dagens ordning Utvalgets forslag
Arbeiderpartiet 48 49
Fremskrittspartiet 21 18
Høyre 36 36
Kristelig Folkeparti 3 6
Miljøpartiet De Grønne 3 6
Pasientfokus 1 0
Rødt 8 7
SV - Sosialistisk Venstreparti 13 12
Senterpartiet 28 28
Venstre 8 7
Gallagher 4.18 3.97

Nederst i tabellen oppgis Gallaghers indeks som er et mål på disproporsjonalitet. Jo høyere målet er, jo lenger unna er man en helt proporsjonal sammenheng mellom andel stemmer og andel seter. Som det framkommer i tabellen er det en viss forbedring i proporsjonalitet mellom dagens ordning og utvalgets forslag. Denne forskjellen er imidlertid liten. Sannsynligvis skyldes dette at Arbeiderpartiet får et ekstra mandat som leder til at partiet blir enda mer overrepresentert relativt til en helt proporsjonal ordning. I tabellen under blir dette tydelig. Der er det skrevet opp prosentandelen stemmer og prosentandelen mandater for de ulike partiene. Vi ser at de store partiene er overrepresentert relatvit til stemmetall med dagens ordning. Dette gjelder altså særlig AP og SP. Med utvalgets forslag blir denne overrepresentasjonen for AP større, mens Frp altså ender med å bli underrepresentert sammen med de andre partiene som er avhengige av utjevningsmandater.

Parti Andel mandater Andel stemmer Andel mandater (utvalget) Andel stemmer (utvalget)
Arbeiderpartiet 28.4% 26.4% 29.0% 26.4%
Fremskrittspartiet 12.4% 11.7% 10.7% 11.7%
Høyre 21.3% 20.5% 21.3% 20.5%
Kristelig Folkeparti 1.8% 3.8% 3.6% 3.8%
Miljøpartiet De Grønne 1.8% 3.8% 3.6% 3.8%
Pasientfokus 0.6% 0.2% 0 0
Rødt 4.7% 4.7% 4.1% 4.7%
SV - Sosialistisk Venstreparti 7.7% 7.5% 7.1% 7.5%
Senterpartiet 16.6% 13.6% 16.6% 13.6%
Venstre 4.7% 4.5% 4.1% 4.5%

Andre mulige endringer i valgordningen

Sperregrense

Sperregrensa har mye å si for hvor mange mandater partiene får inn, og i tillegg for hvor mange partier som kommer inn. Som vi ser i oversikten ville Demokratene fått to mandater med en sperregrense på en prosent eller ingen sperregrense. I tillegg ville Pensjonistpartiet kommet inn med ingen sperregrense. De andre partiene som får utjevningsmandater taper mandater jo lavere sperregrensa er fordi det blir flere som kjemper om utjevningsmandatene. Tilsvarende blir det flere mandater til de partiene over fem prosent når sperregrensa økes til fem prosent.

Parti Ingen En prosent To prosent Tre prosent Fire prosent Fem prosent
Arbeiderpartiet 48 48 48 48 48 51
Demokratene 2 2 0 0 0 0
Fremskrittspartiet 17 17 18 18 21 23
Høyre 36 36 36 36 36 39
Kristelig Folkeparti 6 6 6 6 3 3
Miljøpartiet De Grønne 6 6 6 6 3 3
Pasientfokus 1 1 1 1 1 1
Pensjonistpartiet 1 0 0 0 0 0
Rødt 7 7 7 7 8 4
SV - Sosialistisk Venstreparti 11 11 12 12 13 14
Senterpartiet 28 28 28 28 28 28
Venstre 6 7 7 7 8 3

Første delingstall

Å redusere første delingstall har små konsekvenser med 19 valgdistrikter. Vi ser at Senterpartiet taper mandater med lavere første delingstall og at både Høyre, SV og MDG gjør det bedre når delingstallet er lavere.

parti 1 1,1 1,2 1,3 1,4
Arbeiderpartiet 48 48 48 48 48
Fremskrittspartiet 21 21 21 21 21
Høyre 37 37 37 36 36
Kristelig Folkeparti 3 3 3 3 3
Miljøpartiet De Grønne 4 4 3 3 3
Pasientfokus 1 1 1 1 1
Rødt 8 8 8 8 8
SV - Sosialistisk Venstreparti 14 13 13 13 13
Senterpartiet 25 26 27 28 28
Venstre 8 8 8 8 8

Antall valgdistrikter

Det er mulig å endre antall valgdistrikter. I første omgang kan man gå for en ordning med 11 valgdistrikter som følger fylkene. Et annet alternativ er som utvalget foreslår å dele Viken i to valgdistrikter for at distrtiktet ikke skal bli for stort. Til slutt kan man også la Finnmark få være et eget valgdistrikt.

Som vi ser er det ikke store forskjellene etter antallet valgdistrikter ved dette valget (men det kan antas å være psykologiske effekter vi ikke ser her dvs. at mindre partier vil stille og få stemmer hvis de tror de kan få et mandat). Senterpartiet tjener tydelig på at det er mange valgdistrikter, mens Høyre og SV gjør det bedre med få. Pasientfokus kommer bare inn når Finnmark er et eget valgdistrikt.

parti 11 distrikter 12 distrikter 13 distrikter 19 distrikter
Arbeiderpartiet 48 48 48 48
Fremskrittspartiet 21 21 21 21
Høyre 37 37 37 36
Kristelig Folkeparti 4 3 3 3
Miljøpartiet De Grønne 3 3 3 3
Pasientfokus 0 0 1 1
Rødt 9 9 8 8
SV - Sosialistisk Venstreparti 14 14 14 13
Senterpartiet 25 26 26 28
Venstre 8 8 8 8

Antall mandater med ulike mandatfordelinger

Her er en oversikt over hvor mange mandater hvert valgdistrikt får med de ulike ordningene. Dagens ordning er Arealfaktor 1,8 og utvalgets forslag er modellen som heter Utjevningsmandat og minimum fire

Valgdistrikt Arealfaktor 1,8 Utjevningsmandat og minimum fire Minimum fire Innbyggertall
Akershus 19 20 21 21
Aust-Agder 4 4 4 4
Buskerud 8 8 8 8
Finnmark 5 4 4 2
Hedmark 7 7 6 6
Hordaland 16 16 17 17
Møre og Romsdal 8 8 8 8
Nord-Trøndelag 5 5 4 4
Nordland 9 8 8 8
Oppland 6 6 5 6
Oslo 20 20 22 22
Rogaland 14 14 15 15
Sogn og Fjordane 4 4 4 3
Sør-Trøndelag 10 10 10 11
Telemark 6 6 5 6
Troms 6 6 5 5
Vest-Agder 6 6 6 6
Vestfold 7 8 8 8
Østfold 9 9 9 9

Citation

For attribution, please cite this work as

Solheim (2021, Sept. 14). Solheim: Hvordan ville valget sett ut med valglovutvalgets forslag til valgordning?. Retrieved from www.oyvindsolheim.com/posts/21_09_14 Valgordning/

BibTeX citation

@misc{solheim2021hvordan,
  author = {Solheim, Øyvind Bugge},
  title = {Solheim: Hvordan ville valget sett ut med valglovutvalgets forslag til valgordning?},
  url = {www.oyvindsolheim.com/posts/21_09_14 Valgordning/},
  year = {2021}
}