Metode for å simulere den norske valgordningen

Electoral system Mandatfordeling Simulering Valglovutvalget Valgordning

I denne posten beskrives framgangsmåten for å simulere den norske valgordningen som ligger til grunn for analysene av hvilke konsekvenser ulike endringer i valordningen får.

Øyvind Bugge Solheim https://www.oyvindsolheim.com (C-REX - Center for Research on Extremism)https://www.sv.uio.no/c-rex/english/
2020-05-18

Metode

Dette innlegget beskriver hvordan jeg har gjennomført simuleringer av den norske valgordningen. Se dette innlegget for en analyse av hva endringer i valgordningen vil bety basert på simuleringer.

Mandatfordeling

For å beregne mandatfordeling mellom valgdistriktene er det brukt data fra SSB fra andre kvartal 2019. Det er tatt hensyn til at kommuner har byttet valgdistrikt som følge av regionreformen og sammenslåing av fylker. Dermed har blant annet Akershus økt i størrelse. Denne inndelingen vil dermed være relativt lik den som blir å finne i stortingsvalget 2021. Da vil innbyggertall fra årsskifte 2019 til 2020 bli brukt istedet.

Historiske data

De historiske dataene er lastet ned fra SSB sitt arkiv over stemmegivning ved Stortingsvalg. Det er brukt valgene siden 1989. Dette skyldes at tidligere valg i mindre grad likner dagens partisystem. Stemmegivningen er så fordelt på de moderne valgdistriktene. Dette er delvis gjort av SSB i perioden med by- og landdistrikter. I tillegg er kommunene som har byttet valgdistrikt blitt flyttet dit de hører hjemme i dag. Selv om det er dagens innbyggertall som bestemmer antallet mandater per distrikt, vil det totale stemmetallet i hvert distrikt ha betydning for hvor mange utjevningsmandater partiene får i beregningen.

Beregningene i dette notatet er gjort slik at det først er beregnet et mandattall per distrikt. Deretter er det beregnet antall mandater hvert parti i distriktet ville fått basert på stemmetallet fra hvert år og så er utjevningsmandatene blitt beregnet. Til slutt er det regnet ut disproporsjonaliteten/største parti uten mandat osv. til den endelige fordelingen av mandater. For de historiske dataene er dette gjort for hvert enkelt valg med ulike versjoner av valgordningene, dvs. med for eksempel ulike delingstall.

Disse dataene er så kjørt i en regresjon per valgordningselement. Det vil si at det er regnet ut en lineær regresjon for betydningen av arealfaktor for disproporsjonalitet der disproporsjonalitet har vært avhengig variabel. Dagens valgordning (for eksempel arealfaktor på 1,8) har vært referansekategori og det har blitt brukt dummyer for de andre kategoriene. Det er estimatene fra disse regresjonene som er oppgitt i figurene over.

Simuleringer

Det er gjennomført simuleringer basert på valgene i 2017 og 2013. Det er altså trukket nye valgresultat fra de reelle resultatene i valget. Trekningen av valgresultat har vært på valgdistriktsnivå og blitt gjennomført slik at det 200 ganger har blitt trukket ett parti fra fordelingen ved valget i valgdistriktet og dette er gjort for alle valgdistriktene. Ved at det trekkes 200 ganger blir partienes oppslutning målt i halve prosentpoeng. Prosedyren er så gjentatt 1000 ganger og det blir 1000 ulike fordelinger av stemmetallet i hvert valg. Disse fordelingene er så brukt på samme måte som over til å vise hvilke resultater en endring i valgordning ville fått for fordelingen ved disse 1000 versjonene av hvert av de to valgene.

Citation

For attribution, please cite this work as

Solheim (2020, May 18). Solheim: Metode for å simulere den norske valgordningen. Retrieved from www.oyvindsolheim.com/posts/Simuleringer_metode/

BibTeX citation

@misc{solheim2020metode,
  author = {Solheim, Øyvind Bugge},
  title = {Solheim: Metode for å simulere den norske valgordningen},
  url = {www.oyvindsolheim.com/posts/Simuleringer_metode/},
  year = {2020}
}