Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens

Dette notatet bruker en spørreundersøkelse til å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI).

Notat

Sammendrag

Dette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene.

Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning.

De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser.

Notatet peker på en potensiell “KI-kløft”, der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte “digitale skillet”. Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten.

Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.