Dette notatet studerer bruken av KI i Norge basert på to representative spørreundersøkelser. Hovedfunnet er at bruken av KI har økt i perioden og det er nesten en dobling i andelen som bruker KI, fra 28 prosent til 52 prosent.
Dette notatet studerer bruken av KI i Norge basert på to representative spørreundersøkelser. Hovedfunnet er at bruken av KI har økt i perioden og det er nesten en dobling i andelen som bruker KI, fra 28 prosent til 52 prosent. Forskjellene i bruksmønster som ble funnet i forrige rapport (Solheim og Enjolras 2024) vedvarer, bortsett fra for kjønn der det nå ikke er forskjeller. For utdanning og inntekt har forskjellene økt over tid, og dette gjelder særlig for bruk i arbeidet der det nesten er dobbelt så mange med høy utdanning som med lav utdanning som bruker KI. Forskjellen er enda større for inntekt, og der en tiendedel av de med lav inntekt og halvparten av de med høy inntekt bruker KI på jobb. KI-kløften vi fant i forrige notat ser altså ut til å bli sterkere over tid. Når det gjelder bekymringer og håp for KI er det mindre forskjeller etter alder, kjønn og utdanning. Over tid er det imidlertid en viss økning i både bekymringer og håp for KI. Til slutt er tilliten til KI svært lav, selv om den har økt noe fra 10 prosent til 14 prosent.
For attribution, please cite this work as
Solheim & Enjolras (2026, Aug. 1). Solheim: Nordmenns bruk av og holdninger til kunstig intelligens: En sammenligning av 2023 og 2025. Retrieved from https://www.oyvindsolheim.com/publications/KI 23-25/
BibTeX citation
@misc{solheim2026nordmenns,
author = {Solheim, Øyvind Bugge and Enjolras, Bernard},
title = {Solheim: Nordmenns bruk av og holdninger til kunstig intelligens: En sammenligning av 2023 og 2025},
url = {https://www.oyvindsolheim.com/publications/KI 23-25/},
year = {2026}
}